Nordre Nordmannsslepa

Ver. 2.1 Oppdatert 8.5.2017

De Nordre slepa på Hardangervidda

Nordre Nordmannsslepa, Austmannaveien, Bispeveien, Måbødalen, Ustedalen

En nettside av Per Bremnes

Nordre Nordmannsslepa

 

Gjennom Hjølmadalen

 

Gjennom Hjølmadalen gikk den Store Nordmannsslepa. Her hadde også bispeveien over Hardangervidda sitt utgangspunkt. Det var her stavangerbiskopen fòr med sitt reisefølge, da han dro på visitasferd til Hallingdal og Valdres. Bispeveien gikk både langs den Store- og den Nordre Nordmannsslepa.

Inn til Bjoreiddalen gikk den Store Nordmannsslepa om Hjølmadalen til Tjukkaskog. Derfra om Berastølsdalen, Hadlet, Drolstøl, Hallingskeidet(!) og frem til et av vadestedene i Bjoreia. Det var denne veien føringsmennene brukte til og fra Hardangervidda. Ved varden på Særebakken tok den Nordre Nordmannsslepa av til Hallingdal.

"...de (føringsmennene) foretrakk derimod aldeles at forlade "Bjoreai Dal og derimod fra Vidda at stige ned til Eidfjords vand gjennom Hjelmodalen, der gaaer i S. O. op imod Høifjeldene, men som ved hiint Vand forener sig med Bjoreias Dal. De anføre nemlig, at den skal afgive en langt bekvæmmelire Skraaning til at naae Fjeldet" (Prof. Daae)

I området ved Sæbødrolstølen, sør for denne og Drolstølsbekken, i skråningen av Store Algarden ligger en tydelig oppbygget "vei". Veien er stort sett ødelagt, men det er tydelig at det har vært gjort et stort arbeid.

Ved Drolstølen har det muligens vært hvileplass for heste- og fedrifter. Tre Drolstøler finnes: Sæbø-, Hjølmo- og Tormoddrolstølen. Her finner du en "hegn" gjort av steiner.

 

Nordre Nordmannsslepa

Ikke langt fra Drolstølen går veien over Hallingskeidet. At det velkjente stedet ved Bergensbanen kan tolkes som "stedet der hallingene samlet seg til markedsskeid" er det bred enighet om. For dette Hallingskeid var markedsplass i eldre tider. At det har vært slik i Bjoreiddalen er mulig. På Hallingskeidet fantes det en stor varde: Varden på Særebakken. Her ved Hallingskeidet var utgangspunktet for den Nordre NordmannsslepA.

"Opad Bergdalen, forbi Berastølen og Algardin, gaaer Hoved Fjældveien fra Hjølmo til Østlandet, og forener sig ved Drolstølen med Veien fra Sysendalen" (P. A. Munch 1842 i hans innberetning fra Hardangervidda)

Vadestedene over Bjoreia

 

Langs hele veien fra Hjølmo frem til vadestedene over Bjoreia er slepa tydelig. Skulle en til Hallingdal var det vadet ved stølen Særebakken som ble benyttet. Her hadde den Nordre Nordmannsslepa sitt utgangspunkt. Skulle en til Kongsberg var det vadet ved Rinden (Nybu) som ble benyttet. Ved stor elv kunne det hende at reisende på den Store Nordmannsslepa også krysset elven ved Særebakken.

Sett fra Eidfjord fulgte de som skulle den nordre slepa samme trase som den store slepa. Den gikk gjennom Hjølmodalen, Tjukkaskog, Berastølsdalen, Hadlet, Fruo og Drølstølen. Derfra til Hallingskeidet. Der var det veidele. De som skulle den nordre slepa tok der av og gikk ned til Særebakken. De som skulle den store slepa fortsatte opp gjennom dalen til Rinden.

I en utskiftningsforretning fra 1835 omtales veien gjennom Hjølmodalen som "alfar Vei" og "Almendingsvei".

Fra Særebakken gikk slepa opp mot Nybunut. Den går opp mot nuten mellom Vikastølen og stølen Nuten. Før du kommer til topps passerer du kryssende spor. Dette er spor etter drifteveien fra Krossdalen, som krysser den Nordre Nordmannsslepa her. Desverre har det vært hevdet at veien fra Krossdalen over Løkjafeti er den Store Nordmannsslepa. Dette er galt.

Varder langs slepa

 

Langs den Nordre Nordmannsslepa finnes det mange eldre varder. En av dem finnes på Nybunut. Dette er den såkalte "Hammers varde". Navnet på varden ble satt av meg i 1984 da jeg "fant" og registrerte den. Navnet viser til generalveimester Hammer og hans kart over Kristiansand stift fra 1700 tallet. PÅ samme kart finnes "Biscops Warde" og en annen varde. Det er sistnevnte som jeg har gitt navnet "Hammers varde".

Vel oppe ved varden har du Vesle Skiftesjøen foran deg. I det fjerne skimter du atter en varde. Denne varden - eller vardene, for det var to av dem - er den berømte Biskopsvarden. Den ble lokalisert i 1984 av Øivin Bakke og meg selv.

Slepa fra Hammers varde går på nordsiden av Vesle Skiftesjøen, mer eller mindre i trasèen til riksveien frem til Store Skiftesjøen. Deretter følger slepa Skiftesjøen helt ned til Skuleviken. Flere steder kan du enda skimte spor etter slepa.

Fra Skuleviken til Halne går slepa innom Skulevikstølen går slepa etter at den hadde passert Skulevikåa. Deretter går den under Lågahæ og frem til Halne.

”Efterat have passeret at Par større og mindre Elve kom vi du paa Formiddagen til en Dal der løb med Bredderne af et to Mile langt og ½ Miil bredt Vand, kaldet Halnevand. Stedet hvor leirede os for at holde Hvile, blev af Bønderne kaldet Halnelægeret” (Hermoder 1824)

Østover fra Halne

 

Fra Halne bærer det østover mot Halnetungen. Oppe ved høyden, litt foran Knutsenstølen, ved vatnet der passeres atter en stor varde. Dette er Knutsenstølvarden (HalneII). Varden markerer veiskillet mellom veien over Ørteren og veien over Halnetungen.

Igjen er det et veidele. Ved Lappesteinen gikk det vei mot Monsbuheia. Da ble Grøna krysset mellom Lægreidsvatnet og Veslevatnet. Her finner du Monsbulægeret som ligger ved Lægreidvatnet. Mellom lægeret og Monsbunuten finner du Monsbu.

”Uden at hvile fortsatte vi Reisen til henimod Aftenen. Da vi ei kunde haabe at naa nogen Sæter inden Natten brød frem, maatte vi slaa vor Leir ved et Sted, kaldet Monsbuheia, fordi der omkring gaves Græs til Hesterne. En stor Stenhelle var af Naturen dannet til en Art af Tag, over en Hule, hvori 4-6 Mennesker kunde rummes”

 

Tilbake til Halnetungen. Flere av de gamle vardene i den Nordre Nordmannsslepa over Halnetungen kan enda sees. Fra Halne II ligger de klart og tydelig i skråningen. På kartet er den Nordre Nordmannsslepa merket over Midtnut (toppen av Halnetungen). Dette er feilaktig. Slepa gikk i nordhallet av Halnetungen langs varderekken. Skråningen følges og det krysses mellom Vesle Krekkja og Heinungen.

Nordlægeret

 

Et av de gamle overnattingssteden i eldre tider var Nordlægeret, også omtalt i eldre tider som "Krekkjuhallet Bod". Nordlægeret er holdt i hevd opp gjennom årene. Jeg har tilbragt mange stunder der. Forøvrig er Nordlægeret avmerket feilt på kartet.

Veien om Monsbu og veien om Nordlægeret gikk sammen oppe på Monsbuheien, gikk syd om Håkontjørni (1204moh) (ikke å forveksle med Håkontjørna (1221moh) som ligger lenger syd). Derfra om Steinkulptjern retning Lakasetfjellet til Lakaset. Lakasetfjellet ligger vest om Usteberget.

”Snart stiges opad efter varderne(!), paa skraa over Lakasetfjeldet, nedad til den forladte Lakasæter og atter opad ind i Berhellerbotn (myret) og over Monsbuheien…" (Reisehåndbok over Buskerud Amt, Yngvar Nielsen)

Denne varderekken har jeg lokalisert over en lang strekning.

Mot Tufto

 

Etter at Usteberget passeres går veien går veien ned mot Usteosen og krysser over elven ved det såkalte Reinsvadet. Fra Reinsvadet gikk man opp til Smettbak.

"Fra Tufto gaaer Veien først ned i Dalbunden, hvor den, som kommer fra Jeilo uden at have gaaet om Tufto, allerede i forveien befinder sig. Saa begynder Veien paa ny at stige, og snart passeres Eima, der i vakre Fald kommer ned tilh. Siden jævnt opover til Smetbakstølen, hvor man kan gaa ned til det vakre, 13 m høie fald Høgfossen. Kort etter første(!) Varde, hvor Fjeldveien gaar ned til Broen ved Usteosen”.

Etter at broen ved Usteosen var passert gikk slepa opp til Smettbak. Derfra mot Øye stølen og over Såball ned til Høgfossen (Eima) og til Tuftegårdene og vi er omsider på Geilo.

 

til toppen