De nordre slepa

Ver. 2.1 Oppdatert 5.1.2017

De Nordre slepa på Hardangervidda

Nordre Nordmannsslepa, Austmannaveien, Bispeveien, Måbødalen, Ustedalen

En nettside av Per Bremnes

De nordre slepa

 

Nordre Nordmannsslepa

 

Gjennom Hjølmadalen gikk den Store Nordmannsslepa. Her hadde også bispeveien over Hardangervidda sitt utgangspunkt. Det var her stavangerbiskopen fòr med sitt reisefølge, da han dro på visitasferd til Hallingdal og Valdres. Bispeveien gikk både langs den Store- og den Nordre Nordmannsslepa.

Inn til Bjoreiddalen gikk den Store Nordmannsslepa om Hjølmadalen til Tjukkaskog. Derfra om Berastølsdalen, Hadlet, Drolstøl, Hallingskeidet(!) og frem til et av vadestedene i Bjoreia. Det var denne veien føringsmennene brukte til og fra Hardangervidda. Ved varden på Særebakken tok den Nordre Nordmannsslepa av til Hallingdal.

les mer

Austmannaveien

 

Fra Simadal fører flere veier opp på Hardangervidda. En av dem, oppgangen fra Tveit, kommer opp på vidda under Reinsnuten og like vest av Skykkjedalen.. Lenger inne i dalen er Bakkalaupet, og lengst inne er Anderstigen. Ned til Tveit kom trolig Baglerne i 1205. Dette skal være det eldste sagnet om ferdsel i Simadal.

 

Hvilke dalfører i Eidfjord som «har» den eldste ferdselsveien opp til vidda er usikkert. Imidlertid tror jeg at veien opp fra Tveit er den eldste belagte veien, like trolig er det at Hjølmadalen var mest benyttet.

 

Olafsen skriver med utgangspunkt i historiske kilder, en artikkel om «soldater over fjellet». Angivelig skal dette ha vært soldater som var ført over Hardangervidda i 1689. Det er med stor sannsynlighet veien opp fra Tveit som ble benyttet. Det er all grunn til å tro at de ble fraktet med båt direkte til Simadal. Derfra gikk så ferden til Hallingdal. Trolig var det soldater fra det Bergenhusiske regiment og Hardanger bataljon.

les mer

 

Bispeveien

 

Bispeveien, d.e. den veien stavangerbiskopene fòr på visitasreiser til Hallingdal og Valdres, har i de senere år vært omtalt. Med bakgrunn i tilgjengelige kilder, er det underlig at bispeveien over Hardangervidda har blitt forvansket så mye som det er gjort i disse teoriene. Bispeveien følger delvis den Store- og Nordre Nordmannsslepa fra Eidfjord.

 

Bispeveien over Hardangervidda til Hallingdal og Valdres ble omtalt av biskop Håkon den yngre allerede på tidlig 1400 tall. Fra 1600-1700 tallet skal nevnes: Peder Clausson Friis (1614), Scavenius (1615), Ramus (1715), Wiel (1743), Palludan (1744) og Schnabel (1781). Det er også i disse kildene at vi finner beskrivelser som kan være med på å klargjøre bispeveien over Hardangervidda.

 

I eldre tider var det gått opp veier mellom de forskjellige bygdelag rundt Hardangervidda, og dessuten mellom øst og vest. Mellom øst og vest var den korteste veien over vidda mest benyttet. Bispeveien er et eksempel på dette.

les mer

 

til toppen

 

 

 

 

Halnetungen sett fra Nordlægeret.