Ustedalen

Ver. 2.1 Oppdatert 5.1.2017

De Nordre slepa på Hardangervidda

Nordre Nordmannsslepa, Austmannaveien, Bispeveien, Måbødalen, Ustedalen

En nettside av Per Bremnes

Ustedalen

 

Tuftegårdene

 

"Fra Tufto gaaer Veien først ned i Dalbunden, hvor den, som kommer fra Jeilo uden at have gaaet om Tufto, allerede i forveien befinder sig. Saa begynder Veien paa ny at stige, og snart passeres Eima, der i vakre Fald kommer ned tilh. Siden jævnt opover til Smetbakstølen, hvor man kan gaa ned til det vakre, 13 m høie fald Høgfossen. Kort etter første(!) Varde, hvor Fjeldveien gaar ned til Broen ved Usteosen. "Her er den egentlige vei for alle, som ikke ønsker at benytte Roskyds over vandene. Først som ovenfor beskrevet fra Tufto til Smettbakstølen, ned til elven og over Broen ved Usteosen. Langs Fjorden og forbi Sætrene paa Usteberget…Snart stiges opad efter varderne, paa skraa over Lakasetfjeldet, nedad til den forladte Lakasæter og atter opad ind i Berhellerbotn (myret) og over Monsbuheien…" (Yngvar Nielsen)

 

Nordmannslepet på Ustedalen går fra Tufto over Saabal, Øiestølen frem til Smettbak. Deretter ned til Reinsvadet, Ustebergstølen. Videre under Usteberget, mellom dette og Meinsethovden og til Lakaset på Lakasetfjellet. Opp i Berhellerbotn, over Grøna og til "Krekkjuhallet Bod" (Nordlægeret), hvor det ble overnattet. Alternativt til Monsbu fra Hornbø.

 

Nordmannssleine

 

Den alminnelige oppfatning i Hol er at den Nordre Nordmannsslepa på Ustedalen går over Tuftebrui og opp mot Birgithovda. Denne veien kalles også på folkemunne som Nordmannssleine. Et av argumentene for dette - og som sannsynlivis er medvirkende - til denne oppfatningen er Holsboken. I den finner vi følgende:

 

"Det var sikkert med mange kløvhester og stort følge han (biskopen) fòr over fjellet og kom ned på Tuftebrua norda Ustedalsfjorden" (Reinton)

 

Ja, ned Ustedalen kom han nok biskopen. Men at han dro over Tuftebroen må bero på en misforståelse. For skulle dette stemme er Tuftebroen fra 1615, og det er den ikke. 1615 var sannsynligvis det siste året stavangerbiskopen visiterte i Hallingdal! Hallingdal og Valdres ble - ved to kongebrev, hhv. i 1630 og 1631 - overført til Oslo bispedømme.

 

Tuftebrua var viktig for ferdselen fra Ustedalen til Skurdalen (og Numedal). Over Tuftebrui gikk to viktige lokale veger; Kyrkjevegen og Fjellsetvegen. Men også andre veger gikk over Tuftebrui. I noen tid gikk bufarvegen til stølene på sørsiden av Ustevann over der. Da gikk man opp Rennedalen. Dette var vegen blant annet Slettemoen brukte til stølen i Lauvvika. Det er trolig denne vegen som fører over gravfeltet på Fekjo. En annen vei er går til Brennbu (Brennseter) ved Holværvatnet (Halvorsvatnet).

 

Fjellførere fra Ustedalen

 

Sommeren 1822 dro et følge ut fra Fossgard, som på den tid, var en av de øverste korngårder i "Ustedalen i Aals Præstegjæld". Hovedpersonene i dette følget var botanikeren Blytt, historikeren Munthe, arkitekt Linstow og maleren Flintoe. Deres mål var Hardanger. De startet den 16. juli tidlig om morgenen. Og som vanlig hadde de fører og "fornødne Folk og Heste til at transportere vort Tøi".

 

Denne turen over vidda i 1822 er gjengitt i detalj i Hermoder i 1824 i en artikkel ved navn "Fragmenter fra en Fjeldreise". Den forteller ikke noe om hvem denne føreren eller hvem disse "fornødne folk" var. Rett nok forteller en av Flintoes skisser fra turen om to som heter Knut og Guttorm. Et annet sted fortelles det om en "gammel Hardangring".

 

Ettersom disse bøndene må være fra Ustedalen er det nærliggende å tro at en av dem var Gjermund Gullstein. Gjermund skal - etter kildene - ha vært på en fjelltur samme året. Den gamle "Hardangring" er uten tvil Asbjørn Pederson Maurset - Myljo Tufto. "Folk og fortid i Hol" forteller at Asbjørn var gift med søsteren til Guri, Gjermunds kone. Asbjørn's sønn Peder var den eneste ustedølingen som var med Gjermund på bondetoget til Christiania i 1818. Vi har nå fastslått identiteten til to av førerne, hvem var så de siste to?

 

Den ene av dem var Knut Larson Fossgard. Han var nevøen til Gjermund (far hans var bror til Gjermunds kone). Den andre var Guttorm Larson - søre Tufto. Han var også onkel til Knut Larson Fossgard. Det ser altså ut til at det er en gruppe nært beslektede bønder som var førere over fjellet. Trolig var ikke denne turen deres første som fjellførere. Like trolig var heller ikke denne turen deres siste som fjellførerere.

 

Tuftebrui

 

Tuftebrui, en bro med tradisjoner og minner fra forgangen tid. Broen – slik den står i dag – er ikke den opprinnelige Tuftebrui. Den må gjennom århundrer ha gjennomgått en rekke forandringer og utbedringer. Kildemateriell fra 1880 og 1884 bekrefter at dette var et forhold som spesielt gjorde seg gjeldende på 1800 tallet.

 

"Det var sikkert med mange kløvhester og stort følge han (biskopen) fòr over fjellet og kom ned på Tuftebrua norda Ustedalsfjorden (Holsboken BI, s.110)"

 

Ja, ned Ustedalen kom han nok biskopen. Men at han dro over Tuftebrui må bero på en misforståelse. For skulle dette stemme er Tuftebrui fra 1615. Det året var sannsynligvis det siste året stavangerbiskopen visiterte i Hallingdal! Hallingdal og Valdres ble - ved to kongebrev, hhv. i 1630 og1631 - overført til Oslo bispedømme.

 

I Ustedalen finnes det to tradisjoner om flommen i 1860. Det ene er at storflommen i 1860 ødela Tuftebrui, slik at man måtte bruke broen på Åker. Den tradisjonen står skrevet i Hallingdølen (1985) i en artikkel av Olav Pukerud. Så langt jeg kjenner til er det ingen som har hatt motforestillinger mot den. Den andre står i Holsboken BII side 364:

 

"I flaumen i 1860 vart Åkerbrua mykje skadd og Geilobroen heilt ødelagt, so ustedølene det året måtte buføre vestum over Tuftebrua"

 

Geilobroen

 

Altså to motstridende tradisjoner! Mest sannsynlig ble begge broene ødelagt. Men Geilobroen, eksisterte den i 1860 da? Den kom vel ikke før i 1873? I en fortegnelse over broer i Hol i 1885 nevnes Hagafoss-, Budals- (Bardøla), Geilo-, Bry og Bakkebroen. Broer som ikke nevnes er Tuftebrui og Åkerbroen.

 

At Tuftebrui ikke nevnes i 1885, kan ha sin naturlige årsak. Kanskje den rett og slett ikke var brukbar. Eller holdt man på med en total rehabilitering? Ja, årsakene kan være mange. Kvitteringer fra 1884 kan tyde på det. På en av kvitteringene står det "Udlagt til Opførelse av Tuftebroen i 1884"

Og andre igjen bekrefter at det gjelder arbeid på Tuftebrui. Og et stort arbeid må det ha vært. Det kan sees av kvitteringene. Og arbeid på Tuftebrui må det også ha vært i 1860. Det er helt på det rene. Kostnadene på denne "Fortegnelsen over Udredelsen af Tuftebroens og dens Udligning" mellom partshaverne gjelder flomreparasjoner.

Amtmannens uttalelse

Det er trolig at Tuftebrui ikke blir ferdig oppbygget igjen etter flommen før etter 1867. en uttalelse fra amtmannen i 1867 kan tyde på det. Ja, det kan tyde på at det ikke var broer i Ustedalen på det tidspunkt! For hva sier ikke han:

"Skurdalen er vistnok et lidet, ikke stærk befolket bygdelag, men har dog både agerbrug, fædrift og skogbrug, som avgiver næring til flere hundre mennesker. Distriktet er saaledes afskaaret fra forbindelse med udenverdenen, at det etter hvad det fortelles, i årekker ikke har kunnet se sin prest hos sig"

Uttalelsen er gitt i forbindelse med søknad om tilskudd til Geilobro. Så enten er det ikke broer i ustedalen, eller så skjuler amtmannen bevistt at det finnes en bro, for å få tilskudd. Det siste er lite trolig.

Slåttegutplassen

Men hvorfor oppføres det ny Tuftebrui i 1884? En bro som etter all sannsynlighet ikke er ferdig i 1885. har det atter vært flom? Sannsynligvis har det det. Et vitnemål om slik flom finnes i Holsboken VII side 181. Under Slåttegutplassen - som ble opptatt omkring 1865 - står det at Ola Nedre Uthus flyttet med seg "stugu" fra Slåttegutron. Fjøs grov han ned i bakken.

"Husa låg så nært vatnet at en gang det var stor flaum, stod vatnet høgt opp i stugu, så dei måtte flytte ut, torvhuset heldt på å bli skylt vekk"

Siste bofaste på Slåttegutplassen må være Sunnev, som døde i 1882, Ola døde i 1873. Som en ser her har det vært flom etter 1860. I et notat av Syver Magnussen Aasberg - gjort omkring 1880 /1883 - kan det leses:

"I 1879 var det og stor vannflom om våren så at det reiste mange broer og kvernhus"

Det er trolig at reparasjonen på Tuftebrui etter flommen i 1860 har vært så dårlig at den siste flommen reise med den.

Svartedauen

Hvor langt tilbake det kan ha vært bro her er vanskelig å fastslå. På begge sider av elven var det fra ca. år 800 og fram til Svartedauen (1349) utvinning av jern. Det kan derfor synes rimelig og anta at det her, eller i den umiddelbare nærhet, har vært en overgang i en eller annen form. Trolig har den første broen lagt ovenfor Tuftebrui, nærmere bestemt ved fossen like ovenfor.

Men det er trolig rundt 1650 den første "ordentlige" Tuftebrui blir bygget. Da opptar Ustedalens oppsittere sine første støler i Skurdalen. Sannsynligvis ble det da - i samband med bl.a. bufarvegen dit - bygget bro på Tufte. Broen ble også brukt i forbindelse med tømmertransport fra Skurdalen.

Tuftebrui - slik den fremstår i dag - er antagelig fra omkring 1885 – 86. Brotypen antas av riksantikvaren – med referanse i byggemåten – å være fra omkring 1830. På kart finnes den omkring 1845. Veien som der er inntegnet fra Tuftebrui, fører mot Skurdalen.

Villandsjenten

Det eldste vitnemålet om Tuftebrui finnes i sagnet om Villandsjenta. Sagnet finnes i "Søgnir fra Hallingdal" Det omhandler bonden på Tufte som fører Villandsjenta sin buskap over Tuftebrui. Det skjer omkring år 1803.

Tuftebrui – og området her – var viktig for ferdselen fra Ustedalen til Skurdalen. Den var utgangspunkt for to veier over fjellet til Skurdalen; Kyrkjevegen og Fjellsetvegen. Også andre veier hadde sitt utgangspunkt her ved Tuftebrui, slik som veien til Brennbu, som ligger sør for Ustetind. Over broen gikk - også i noen tid – bufarveien til stølene på sørsiden av Ustevann. Den veien gikk gjennom Rennedalen.

I sambandet mellom øst og vest hadde Tuftebrui mindre betydning. Det såkalte Nordmannslepa krysset elven oppe ved utløpet av Ustevann. For de som allikevel ønsket å bruke Tuftebrui, gikk veien stort sett gjennom Rennedalen.

Et tilbakeblikk

Skulle en etter dette våge seg på et konsentrert tilbakeblikk på Tuftebrui, ville det se slik ut.

Omkring 1650 kommer den første Tuftebrui. Det er lite sannsynlig at denne broen får så særlig lang levetid. Det må derfor være en annen bro Villandsjentas buskap blir ført over på i 1803.

Omkring 1830 – iflg. riksantikvar og byggeskikk – kommer så atter en bro på Tufte. Hvorvidt det bygges ny, eller om det er broen fra 1803 som blir utbedret, skal være usagt. Broen blir så allikevel ødelagt i flommen i 1860.

Det blir så stille om Tuftebrui, i hvert fall frem til 1867. sannsynligvis blir ikke broen reparert før det tidspunkt. Om den hadde det, ville vi med stor sannsynlighet ikke fått amtmannens uttalelse om Skurdalens befolkning. Denne broen blir så ødelagt av flom eller andre årsaker, at den ikke lenger er brukendes. Det blir derfor bygget ny bro. Tidspunktet er sannsynligvis omkring 1885.

Ovenstående er i korte trekk hva jeg antar må være den "riktige" historiske bildet omkring Tuftebrui. Det gjenstår enda å få verifisert noen opplysninger som kan endre bildet noe, men neppe i stor grad.

 

 

 

 

til toppen

 

Heller under Hallingskarvet
Ruin av Skjærpehytta
Ruin av Lakaset