Vardene

Ver. 2.1 Oppdatert 5.1.2017

De Nordre slepa på Hardangervidda

Nordre Nordmannsslepa, Austmannaveien, Bispeveien, Måbødalen, Ustedalen

En nettside av Per Bremnes

Vardene

 

«Hammers» varde

 

Biskopsvarden finnes på kart fra 1700 tallet. På kartet som Christopher Blix Hammer fikk laget over Kristiansand, finner vi ”Biskops Warde”, og mellom den og Eidfjord står det avmerket enda en ”Warde”. Sistnevnte varde har jeg gitt navnet ”Hammers varde”. Se foto på siden her.

 

Hvordan disse vardene ble funnet har sin egen historie, og la meg ta sistnevnte først. Sommeren 1985 hadde jeg på jakt etter varden, undersøkt området ved Skiftesjøen, nærmere bestemt fra østenden av vatnet opp til Steinbunut bort til Larsnut og ned mot Tråstølen. Letingen i området gav ikke noe svar. Jeg var overbevist om at varden ikke hadde stått i dette området, like overbevist var jeg om at varden måtte ha eksistert. Trolig hadde varden hatt anseelige dimensjoner.

 

Dagen etter min resultatløse leting, var jeg på vei mot Dyranut til Særebakken, og der, i nederste kant av høyde 1265, rett nord for Nybunut, fant jeg ruinene etter varden som jeg hadde lett etter. Det var tydelig at min tanke om anseelige dimensjoner ikke hadde vært overdrevet. Jeg målte et tverrmål på ca. 2 m. Høyden på varden var ikke mulig og bedømme.

Varden ved Nybunut var viktig for den som reiste på Nordre Nordmannslepet, men også for dem som dro drifteveien fra Krossdalen over Løkjafeti.

 

Bispeveien og den Nordre Nordmannsslepa. Kart: Jarle Stanes, Hallingdølen.

Kartgrunnlag: Per Bremnes

 

Biskopsvarden

 

Hvor lå så ”Biskops Warde”? Denne varden skulle jeg få adskillig mer bry med å finne. Kartet forteller om en posisjon rett øst for Grøna. Området der og mot Ørterdalen ble saumfart ikke bare en, men flere ganger. Varder var det nok av, og mange av dem var rett interessante, men manglet den alder og størrelse som jeg ønsket å finne. Tvilen begynte og melde seg. Hadde varden likevel ikke eksistert?

Tvilen min gjorde at jeg på nytt undersøkte området fra Ørteren og til Halne. For sikkerhets skyld også mot Olavsbuheia og Krekkja. Letingen i disse områdene ble på nytt resultatløs, og jeg havnet lenger og lenger vest.

 

I Skuleviken fant jeg ruinene av en stor varde, en varde som føyet seg inn i varderekken over fjellet. Men det var ikke Biskopsvarden. I Skuleviken måtte jeg innrømme at jeg var på villspor. Noe var galt. Varden måtte jo ha eksistert. Det var jeg overbevist om.

 

Ø. Bakke og jeg har hatt et særdeles godt samarbeid blant annet om Biskopsvarden. Talløse teorier har vi hatt, teorier som etter nærmere granskning er blitt forlatt. Tilslutt følte vi oss overbevist om at varden måtte være "feilplassert" på kartet. Denne tanken streifet meg på nytt der jeg sto i Skuleviken. Løsningen på problemet skulle være et sitat fra en reiseskildring i 1822, samt tolkningen av navnet Skiftesjøen.

 

Skiftesjøen

 

Vardene ved Skiftesjøen (høyde 1268) ble funnet av Ø. Bakke og meg sommeren 1985. Vi hadde imidlertid ikke noen annen tanke om vardene enn at de representerte sognegrensen mellom Hardanger og Hallingdal. Slik tenkte vi med grunnlag i min teori om at skysskiftet måtte ha vært her. Sognegrensen lå på den tid ikke ved Halne, men ved Skiftesjøen, der vannskillet mellom øst og vest går.

 

Prof. Hansteen kaller vardene over fjellet for "Trøstende Veiledere". Han har dette og si om dem: "Disse Varder ere paa denne Vandringt det enmeste spor af Mennesker, og naar man i nogen Tid ingen saadanne Mærkestener har seet, saa tilintetgjør den neste (varde) man opdager den opvaagnende ægnstlighed ved det trøstelige Tilsagn: Du er endnu paa den rette Vei"

 

Tradisjon

 

”…men det staar endnu en Warde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det sagn, at naar biskopen reiste fra Stavanger til Aal hvilede han ved samme Varde" (Palludan 1744 om Biskopsvarden på Hardangervidda

 

”…der var Varder af Steen, hvoriblant den største, som staar midt paa Fjeldet, kaldis Biskops-Varden, og tiener de reisende til Vejviisning”. (Wiel 1743 om Biskopsvarden på Hardangervidda)

 

Bispevarden ble funnet av Øivin Bakke og undertegnede i 1984 ved Skiftesjøen. Slike varder var det flere av omkring i fjellet der biskopene dro på sine visitasreise. Det var tradisjon at biskopene hvilte ved dem.

 

Noen av vardene langs Nordre Nordmannsslepa/Bispeveien

 

Særebakken varde:

Varde på den Store-, Nordre Nordmannsslepa/Bispeveien. Varden ligger på Særebakken. På dette stedet tok den Nordre Nordmannsslepa/Bispeveien av fra den Store Nordmannsslepa

 

Alderen på varden er uavklart, men trolig kan de være alt fra år 1100 til 1600.

 

Varden ligger i Eidfjord kommune.

 

Varden er påvist i 1983 av Per Bremnes

 

Hammers varde:

Vestsiden av høyde 1265, nord for Nybunut. Ruinene har et tverrmål på ca. 2m. Varden ligger i Nordre Nordmannslepa/Bispeveien. Varden er avmerket på justisråd Hammer’s kart over Christiansand stift 1774.

 

Alderen på varden er uavklart, men trolig kan de være alt fra år 1100 til 1600.

 

Varden ligger i Eidfjord kommune.

 

Varden er påvist i 1983 av Per Bremnes

 

Biskopsvarden:

Ligger på høyde 1268 like ved (sydvest) av Skiftesjøen. Varden ligger i Nordre Nordmannsslepa/Bispeveien. Varden eller vardene – det var to av dem – blir omtalt av sorenskriver Palludan i 1743. I en kommentar til Jonas Ramus (1715) om biskopsboden skriver han: ”…at den Boe som Jone Ramie melder om skulle staae midt paa Fieldet findes ikke, ,med det staar endnu en Varde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det Sagn, at naar Biskopen reiste fra Stavanger til Aal, hvilede han ved samme Varde”.

 

Futen Iver Wiel skriver om samme varde i 1743 at det var: ”…varder af Steen, hvoriblant den største, som staar midt paa Fieldet, kaldis Biskops-Varden, og tiener den Rejsende til Vejviisning”.

 

Alderen på varden er uavklart, men trolig kan de være alt fra år 1100 til 1600.

 

Varden ligger i Eidfjord kommune.

 

Varden er påvist i 1984 av Øivin Bakke og Per Bremnes

 

Skulevikvarden:

Ved varden i Skuleviken var det et veidele. Her gikk en mye brukt vei over Skiftesjøhæen, via Tverrhaugen til Gjerobotn og til Krossdalen. Yngvar Nielsen har beskrevet veien i 1888.

 

Alderen på varden er uavklart, men trolig kan de være alt fra år 1100 til 1600.

 

Varden ligger i Eidfjord kommune.

 

Varden er påvist i 1984 av Per Bremnes.

 

Halnevardene:

 

Halne I, Halne II, Halne III og Halne IV. Vardene ligger fra Knutsenstølen og på Halnetungen. Varden Halne I ble dessverre ødelagt og senere revet helt ned. Den sto på den store steinblokken like nedenfor parkeringsplassen øst for fylkesgrensen.

 

Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan flere av dem være alt fra år 1100 til 1600.

 

Vardene ligger i Hol kommune.

Vardene er påvist av Per Bremnes 1982-1984.

 

Vardevandring

 

Arkeolog Ellen Anne Pedersen, Buskerud fylkeskommune skriver i en epost oktober 2011 til Eidfjord Historielag etter en vardevandring jeg ledet:

 

«Både "Hammers varde" og "Biskopsvarden" har kraftige fundament som viser at de en gang både har vært større enn de er nå (i basen) og at begge har hatt en tilnærmet kvadratisk grunnplan.

 

Fundamentene var på begge steder sterkt overgrodd, og dette er det viktigste argumentet som taler for høy alder. På nordsiden av Hammers varde og i ly av denne har det dessuten dannet seg en liten opphopning, trolig består den av jord-, sand- og gruspartikler som i årenes løp har havnet der ved hjelp av rennende vann, regn og vind. Her vokser det nå gras, til forskjell fra omgivelsene som enten er bart fjell eller sparsom lyngvegetasjon. Denne opphopningen, som høyst sannsynlig er dannet etter at varden kom på plass, tyder også på en viss alder. I begge varder er det brukt et utvalgt byggemateriale av ganske store og temmelig jevnstore steinblokker – helt ulikt varder langs stier som er merket i moderne tid.

 

Fellestrekk i oppbygging og siktelinjen mellom de to vardene taler for at de hører sammen i et felles veisystem. Hammers varde henvender seg mot et svakt men synlig gammelt slep, og dette slepet kan følges mer eller mindre sammenhengende i terrenget videre vestover.

 

Strengt tatt er det umulig å datere et kulturminne bare ved besiktning, men disse vardenes fundamenter har avgjort et "gammelt" preg. Dette er et avgjørende trekk, for bilder av vardene fra begynnelsen av 1980-årene antyder at de er rekonstruert og rettet opp noe siden den gang.

 

På grunn av beliggenheten kan vi slutte at de neppe har noe med 1700-tallets oppmålingsvirksomhet å gjøre, i alle fall kan Hammers varde ikke ha inngått i et slikt system, siden den ligger så lavt i terrenget, og sannsynligvis ikke Biskopens varde heller.

 

Per Bremnes` gjennomgang av skriftlige kilder og gamle kart viser at det utvilsomt har eksistert en Biskopsvarde, som kan ha fungert som skiftested/skyssted for hester og reisefølge for biskopen på vei fra Eidfjord til Hallingdal. Tilsvarende Biskopsvarde/skyssted er beskrevet av Oslo-bispen Jens Nilssøn på fjellet mellom Rollag og Tinn prestegjeld. "Biskopsvarden" ligger nettopp ved Skiftesjøen, på vannskillet mellom vest og øst, og navnet kan ha en dobbel betydning – skiftet kan speile både vannskillet og en tidligere grense mellom Eidfjord og Ål.

 

til toppen

 

 

 

 

 

 

Hammer varde
Varden på Særebakken
Biskopsvarden
Skulevikvarden
Halne2 varden
Halne4 varden
Lakasetvarden